Baviaanskloof

Vi hadde våres eneste helgevakt helgen som var, det var utrolig rolig på hele sykehuset så det resultere i at vi gikk tidlig hjem. Det var strålende sol, så vi la oss ved bassenget. I firetiden dro Matteo, Sofie, Marianne, Melanie og jeg til julemarkedet på Boardwalk. Det var et gammeldags julemarked med masse julepynt, smykker, klær og mye mer. Jeg kjøpte ikke noe da jeg ikke har så mye mer plass i koffertene. Vel hjemme igjen slappet vi av litt før turen gikk videre til Zest. Jeg ble ikke så lenge da vi skulle tidlig opp neste dag for å kjøre til Baviaanskloof.

Vi leiet bil og var klare for avreise. Vi kjørte i ca. to og en halv time før vi ankom gaten. Stine, Ananda, Melanie, Sofie og jeg var klare for å en fin kjøretur opp på fjellet med nydelig utsikt og se bavianer som løp rundt. Det ble ikke den turen vi så for oss! Veiene var så dårlig, og vi fikk virkelig utfordret oss selv mentalt, og det å holde hodet kaldt. Det var veldig høyt ned, og bilen skled på grusen. Samtidig var det elendige veier, det hørtes ut som bilen skulle dette fra hverandre. På et tidspunkt stod bilen bare på to hjul og tippet fram og tilbake. Vi hadde en firehjulstrekk bil da det ikke var tillatt å kjøre inn med vanlig tohjulstrekk bil. Vi kjørte til og med forbi toppen uten å vite det. Etter å ha passert toppen, kjørte vi selvfølgelig videre da vi trodde det gikk an å kjøre en "rundtur". På vei nedover den ene bakken ble vi sittende fast. Fronten var satt seg fast i en sten i bakken. Det var akkurat det vi trengte. Ananda prøvde å rygge, men til ingen nytte. Da var det bare til å gå ut av bilen å begynne å dytte. Heldigvis kom vi oss løs og klar for å kjøre videre. Etter bilen var løs var det ut på alle fire for å sjekke om bilen var hel, det drypte under bilen, og det var ganske mye, vi begynte å lure på om vi hadde ødelagt noe på bilen. Uten dekning på telefonen og ingen i nærheten begynte vi å bli ganske motløse. Vi luktet på "vannet" som drypte av bilen og det luktet heldigvis ikke bensin. Litt senere på turen traff på et gammelt ektepar da vi var kommet ned på andre siden, de fortalte oss at hvis vi skulle kjøre den "rundturen" vi hadde planlagt måtte vi regne med fire fem timers mer kjøring, og det var bare å komme seg ut av gaten, for å komme seg til Port Elizabeth måtte vi også ha kjørt to og en halv time tilbake også. Vi bestemte oss da for å snu med en gang. Nok en gang kjørte vi oppover den forferdelige humpete, grusete og steinete veien. Det ble en anspent tur, og vi var utrolig glad da vi kom ut av gaten igjen. På turen byttet vi på sjåførene og sitteplassene for at vi ikke skulle bli for slitne da det var veldig anstrengende å kjøre, samtidig var det veldig anstrengende å sitte på. Jeg tror aldri jeg har vært så anspent på en biltur som jeg var da. Vel hjemme igjen var vi så trøtte at jeg la meg rett på sengen og sovnet så og si med en gang.

Nå i ettertid ler vi av hele turen, og setter utrolig mye pris på norske veier og sikkerheten som autovern. Det var en minneverdig tur som jeg ikke kommer til å glemme.

Jentene som måtte ut å dytte bil.

I begynnelsen før vi passerte gaten, og veien var veldig fin her.

Sånn var veiene mesteparten av tiden

Vi så mange maurtuer som dette.

Den siste uken på Livingstone hospital, hjernekirurgi og Grenacres hospital

Torsdag som var, var siste dag på Livingstone sykehus. Den uken hadde Marianne og jeg vært på operasjon, noe som var veldig interessant og spennende. Særlig den ene operasjonen syntes jeg var noe for seg selv. Vi ville oppleve noe nytt og valgte derfor å gå inn på den nevrologiske operasjonssalen. Der skulle det gjennomføres en biopsi av en svulst i hodet. Pasienten ble kjørt inn på operasjonssalen, men i det hun kom inn ble hun trillet ut igjen da de fikk inn en haste-operasjon. Gu hvor spennende tenkte jeg. Jeg så for meg at de kom springende med pasienten, men neida, vi fikk beskjed av legene at vi kunne gå å ta teatime, for pasienten kom nok ikke før om en time, litt av en haste-operasjon må jeg si. Vi satt da og ventet 1,5 time på denne pasienten som kom fra en annen avdeling på sykehuset. Det er jo africantime så vi må regne med at man må vente på det meste. Operasjonen var i gang, og det var helt utrolig å se på, det ble utført hjernekirurgi da pasienten hadde hjerneblødning. Operasjonen gikk ut på å åpne et området i hodet for å så suge ut blodet som presset på. Legen kuttet et stort snitt, og åpnet inn til hodeskallen. Deretter brukte han en borr og sag for å komme ned til hjernen, han kuttet opp hinnen sugde blodet ut, og vi fikk se en stor del av hjernen. Det var utrolig å få se hvordan hjernen egentlig ser ut og man så også pulseringen i selve hjernen. 

Torsdagen på Livingstone sykehus var vi seks jenter, (Stine og Ananda reiste til Cape Town familie og kjæreste), som tok farvel med sykehuset, jeg syntes det var litt trist da det er dette sykehuset som har vært mest lærerike og spennende uker i praksis. Klokken elleve ble vi hentet av sjåføren våres, vel hjemme la vi oss ut i stekende sol, badet og koste oss, før Guro, Marianne og jeg gikk på Walmer Park for å shoppe litt til oss selv og julegaver. Jeg var deretter hjemme i to minutter før Sofie og jeg dro på "Ocean Basket" på sushidate. Det var utrolig god sushi. Vel hjemme etter en god sushidate og godt selskap, så jeg litt serie før jeg gikk i seng. 

Fredag hadde vi fri og jeg våknet selvfølgelig tidlig, da jeg har fått en biologisk klokke som sier jeg må stå opp klokken syv hver morgen når jeg ikke har alarm på. Selvfølgelig klarte jeg ikke å sove mer da. Jeg lå i sengen en stund før jeg lagde meg en god frokost. Jeg prøvde å legge meg ut da det var blå himmel og sol. Det endte opp med at jeg lå i femten minutter før jeg ga opp da det blåste i alle retninger. Vi samlet oss inne på rommet til Maria og Guro for å se om vi kunne finne på noe annet å gjøre. Sofie lakket neglene sine, og nappet øyenbrynene mine, vi lå i sengen og slappet av før vi bestemte oss for å dra på "Other World" tatoveringsstudio, der Guro og Maria tatoverte ordet "ubuntu", ordet betyr spre kjærlighet/kjærlighet for andre. Ordet har også betydd mye for oss på denne reisen, og det var også det første ordet vi lærte her nede i Afrika. 

Hjemme igjen bestemte Sofie og jeg oss for å se Magic Mike 2, da ingen av oss hadde sett den. Vi rigget oss skikkelig til med vannmelon, litt snop og andre godsaker. Vi var helt giret da filmen var slutt og så sikkert slutten ti ganger før vi løp rundt i huset som noen gale mennesker. 

Senere på kvelden ble jeg med noen av jentene på Zest for å møte noen venner av oss. Det ble en utrolig kjekk kveld med mye dansing og latter. 

Lørdagen ble vi invitert av Dalreece på frokost på "Boardwalk Hotel", utrolig god frokost, men den kan fortsatt ikke måle seg med den norske hotellfrokosten! Etter frokosten dro Dalreece, Sofie, Charlotte, Andrea, Marianne og jeg til Walmer Park. Vi dro avgårde seks stykker i en liten bil. Det var trangt om plassen, men vi er jo blitt litt mer vant til å sitte intimt i hver taxi. Det var også litt action da politiet stod å sperret gaten for å sjekke bilene, vi ble stresset alle sammen, men heldigvis kjørte de avgårde før vi kom bort til der de stod. 

På kvelden skulle vi feire Dalreece sin bursdag som er i desember, da vi ikke lenger er her. Jeg var med på pre-partyet, men droppet å gå ut da jeg var veldig trøtt. Det var godt å legge seg tidlig. 

Søndag var det nydelig vær, selv om det blåste litt. Vi lå ved bassenget en liten stund før Maria, Sofie, Marianne og jeg nok en gang gikk på markedet. Der ble det shoppet en del julegaver. For min del ble resten av kvelden tilbragt til tegning og avslapping før det var seng. 

I dag hadde vi første dag på Grenacres hospital, en veldig fint og rent sykehus og helt forskjellig fra Livingstone hospital. Vi ble vist rundt, Marianne og jeg er nå på kardiologisk avdeling noe som kan bli spennende. Hjemme igjen sovnet jeg ved bassenget før jeg laget meg en god middag. Vi ble også invitert ut på Beershack av noen venner av oss, så vi bestemte oss for å ta oss en liten tur. Nå ligger jeg godt pakket inn i dynen min og er klar for en ny dag på Grenacres hospital. Det er helt utrolig at vi bare har en og en halv uke igjen av praksis. 

God natt! <3

Trauma på Livingstone Hospital

Marianne og jeg med to andre norske studenter fra et annet universitet, Inga og Hanne

Kantine på Grenacres hospital

Kafeen på Grenacres

13.11.15 - 15.11.15

Det har vært travle dager, og har derfor ikke tatt meg tid til å blogge, men i forrige uke var vi med på diabetes dag, noe som overraskende nok ikke var så lærerikt da vi kunne det meste de hadde foredrag om, men det er også en bra ting for da vet vi også at vi har mye kunnskaper om dette temaet.
Det var derimot en veldig koselig dag, da det var mye sang og musikk etter hver foreleser.


Fredag kveld gikk Charlotte, Oda, Karoline, Andrea, Melanie, Sofie og jeg ut å spiste på "Two olives", der hadde de utrolig god tapas som Melanie, Karoline og jeg delte. Det var utrolig god mat og vi toppet det hele med en tapas dessert. Lørdagen var Melanie, Marianne, Sofie og jeg tidlig oppe og klar for å shoppe i "Main Road" og "Down Town" i Port Elizabeth, jeg og Marianne gikk å kikket og fikk shoppet en del. Vel hjemme igjen gikk jeg i dusjen og gjorde meg klar for kvelden. Moren og stefaren til Stine hadde invitert oss på lasagne. De kom til oss i femtiden der de laget lasagne i alle varianter, vanlig lasagne, vegetar og glutenfri. Det var en utrolig god lasagne! Senere på kvelden skulle vi ut på zest, da vi hadde invitert taxi sjåførene våres med ut. Det ble en morsom kveld, vi ble også påspandert shotter fra noen som vi ikke vet hvem er, kanskje hemmelige beundrere, men som vi da gidde til sjåførene våres da vi ikke var så giret på en tequila kveld! Deretter tok vi turen til     Candy´s, en strippeklubb. En spesiell opplevelse må jeg si, synes ikke det var det helt den store opplevelsen så vi dro videre til Balizza for å danse. Men nå har jeg nå i hvert fall gjort det også. Det var en utrolig morsom og gøy kveld.

Søndagen var Sofie, Melanie, Andrea og jeg en tur på markedet og deretter på Boardwalk. Vi klarte akkurat å komme oss hjem før det begynte å regne. Så resten av kvelden slappet vi av, og ladet opp til en ny uke på Livingstone hospital, som er våres siste uke på dette sykehuset før vi skal videre til Grenacres.

This weekend!

Det var utrolig fint vær på torsdagen, så da bestemte vi oss for å gå på stranden, da vi ikke hadde planlagt så mye denne dagen. Det var deilig å bade, slappe av og kose oss på stranden i nesten 40 grader. Senere gikk Sofie og jeg å spiste Wakaberry (yoghurtis) på Boardwalk. Da vi kom hjem igjen var jeg ganske rastløs etter å ligge på stranden hele dagen uten å gjøre noe fornuftig. Jeg ble med Duncan og Karoline en tur ut for å se på fyrverkeriet og bålene. De feirer denne dagen på grunn av at de klarte å ta en mann i å sprenge parlamentet. Derfor feirer de denne dagen med fyrverkeri og bål på stranden. Det var veldig fint å se på og kjekt å gjøre noe for meg som var rastløs.

Fredagen var vi klare for sandboarding. Jeg har aldri stått skikkelig på snowboard så dette skulle bli spennende. Vi kjørte 10 minutter i båt til sanddynene. Det var utrolig gøy, spesielt når man begynte å få det til. Det var litt av en treningsøkt opp og ned de bratte bakkene. Vi hadde det kjempegøy og jeg lo som jeg gren for vi så nok veldig komiske ut der vi holdt på. Men jeg synes vi var flinke jenter!

Vi var hjemme ca kl 18:00, og lurte på hva vi skulle gjøre resten av kvelden, så det endte med en liten tur ut for min del. Vi hadde oss litt mat og drikke på utestedet før noen av oss gikk hjem å la oss etter en lang dag.

Lørdagen ble vi hentet kl 10:00. Det var tid for å utforske resten av Port Elizabeth. Vi kjørte rundt i byen, og det er en utrolig stor by. Jeg ble litt overrasket over hvor stor byen egentlig er. Det var utrolig kjekt å se hovedgaten, fotballstadion og andre deler av byen. Vi var også innom butikken der noen av jentene kjøpte godteri som vi delte ut når vi besøkte Walmer township. Det er helt utrolig å se hvordan de lever, og hvor godt vi har det. Vi snakket om hvor heldig vi er, i dag griner ungene i Norge for at de ikke får en Ipad når de er små. Disse ungene er så glad bare du har lyst å leke med de. Og de ble i hvert fall i ekstase da de fikk sjokolade av oss. De kom springende alle sammen.

Bildet er av PE stadion

Doncan reserve

Doncan reserve

Doncan reserve

Vi fikk også oppleve en kirkesermoni i townshipen

I townshipen fikk vi også besøke Siyaphambili som de kaller seg, de jobber med funksjonshemmet mennesker som trenger hjelp. Her hadde de et sted der de funksjonshemmede laget smykker, forkle, hatter osv. Eierne av dette stedet er begge blinde, og de lar seg ikke stoppe av dette. Dette er et sted verdt å besøke for å se at ingenting er umulig, det umulige tar bare litt lenger tid.

Eierne og brukere av Siyaphambili, pluss sjåføren våres Julian helt til høyre.

På kvelden var vi invitert til både Notche sin bursdag og en fest som legene på Livingstone sykehus holder årlig. Vi var på festen ca. en time før vi dro videre til Notch på Zezt (en klubb). Det var en veldig koselig feiring av Notche. Vi gikk også videre på Beliza som ligger rett ved siden av, der vi danset kjempemasse. Det var utrolig gøy, særlig når alle jentene stod å danset sammen. 

Notche og Pier

Jeg våknet tidlig på søndagen og var klar for å gå på marked. Marianne og Sofie var også våkne så vi bestemte oss for å tidlig på markedet. I siste liten kom også Karoline springende. Karoline og jeg gikk sammen å kikket. Vi kjøpte så mye forskjellig, jeg velger å ikke skrive om hva jeg har kjøpt på bloggen da noe av dette er gaver til mine nærmeste. Noen timer etter var vi hjemme igjen, det var ikke lenge vi var hjemme før vi gikk til Something good å spiste lunsj. Karoline og jeg hadde planlagt å bade, men siden vi satt så lenge på restauranten droppet vi det da det ble litt kjølig. 

Vel hjemme igjen slappet jeg litt av, før Maria, Sofie og jeg gikk på boardwalk for å spise og gå på casino. Jeg har dessverre ingen bilder inne på casinoet da det ikke er lov å ta bilder. Det var et utrolig stort casino, de hadde selvfølgelig mange spillemaskiner og pokerbord. De hadde også en egen bar, restaurant og de hadde til og med eget casino for røykere. Vi gikk bare en runde å så oss om før vi gikk hjem og rett i seng. 

Karoline og jeg på marked

Summerstrand er nydelig på denne tiden

Mandagen hadde vi også fri, da vi skal jobbe resten av uken.  Vi gikk en lang strandtur, Sacramento trail heter turen. Det var utrolig fin natur, å se bølgene slå opp mot steinene og store sanddyner. Det var Stine, Ananda, Melanie, Sofie og jeg som gikk turen. Da vi var kommet til enden satt vi oss ned på stranden, vasset litt, spiste litt før vi la oss å solte oss. Der sovnet vi alle så og si, i ca. en time! Det var en fin gåtur og lang gåtur. Vi gikk ca. 1 mil. Vel hjemme igjen laget jeg middag og nå har jeg bare slappet litt av. Jeg har også fått jobbet litt med bacheloroppgaven som skal inn denne uken.

I dag var det ny uke på Livinstone, Marianne og jeg fikk være med på operasjon sammen med Melanie og Ananda, noe som var veldig spennende. Vi fikk være med på fjerning av galleblære på grunn av gallestein, og fjerning av en del av magesekken på grunn av ulcer/sår. Altså en åpen og en lukket operasjon for å si det enkelt. Veldig spennende og lærerikt da man får se hvordan organene ser ut og hvordan de ikke skal se ut. Senere på dagen gikk noen av oss jentene på shopping, der fikk jeg kjøpt noe til meg selv, noen julegaver og har til og med kjøpt meg én til koffert til hjemreisen. Noe jeg trengte da jeg nesten hadde overvekt på vei ned. Har også jobbet litt med bachelorforberedelser i dag og, så nå er det sengetid.

Natta