Kristine's Reiser: Baviaanskloof

Vi hadde våres eneste helgevakt helgen som var, det var utrolig rolig på hele sykehuset så det resultere i at vi gikk tidlig hjem. Det var strålende sol, så vi la oss ved bassenget. I firetiden dro Matteo, Sofie, Marianne, Melanie og jeg til julemarkedet på Boardwalk. Det var et gammeldags julemarked med masse julepynt, smykker, klær og mye mer. Jeg kjøpte ikke noe da jeg ikke har så mye mer plass i koffertene. Vel hjemme igjen slappet vi av litt før turen gikk videre til Zest. Jeg ble ikke så lenge da vi skulle tidlig opp neste dag for å kjøre til Baviaanskloof.

Vi leiet bil og var klare for avreise. Vi kjørte i ca. to og en halv time før vi ankom gaten. Stine, Ananda, Melanie, Sofie og jeg var klare for å en fin kjøretur opp på fjellet med nydelig utsikt og se bavianer som løp rundt. Det ble ikke den turen vi så for oss! Veiene var så dårlig, og vi fikk virkelig utfordret oss selv mentalt, og det å holde hodet kaldt. Det var veldig høyt ned, og bilen skled på grusen. Samtidig var det elendige veier, det hørtes ut som bilen skulle dette fra hverandre. På et tidspunkt stod bilen bare på to hjul og tippet fram og tilbake. Vi hadde en firehjulstrekk bil da det ikke var tillatt å kjøre inn med vanlig tohjulstrekk bil. Vi kjørte til og med forbi toppen uten å vite det. Etter å ha passert toppen, kjørte vi selvfølgelig videre da vi trodde det gikk an å kjøre en "rundtur". På vei nedover den ene bakken ble vi sittende fast. Fronten var satt seg fast i en sten i bakken. Det var akkurat det vi trengte. Ananda prøvde å rygge, men til ingen nytte. Da var det bare til å gå ut av bilen å begynne å dytte. Heldigvis kom vi oss løs og klar for å kjøre videre. Etter bilen var løs var det ut på alle fire for å sjekke om bilen var hel, det drypte under bilen, og det var ganske mye, vi begynte å lure på om vi hadde ødelagt noe på bilen. Uten dekning på telefonen og ingen i nærheten begynte vi å bli ganske motløse. Vi luktet på "vannet" som drypte av bilen og det luktet heldigvis ikke bensin. Litt senere på turen traff på et gammelt ektepar da vi var kommet ned på andre siden, de fortalte oss at hvis vi skulle kjøre den "rundturen" vi hadde planlagt måtte vi regne med fire fem timers mer kjøring, og det var bare å komme seg ut av gaten, for å komme seg til Port Elizabeth måtte vi også ha kjørt to og en halv time tilbake også. Vi bestemte oss da for å snu med en gang. Nok en gang kjørte vi oppover den forferdelige humpete, grusete og steinete veien. Det ble en anspent tur, og vi var utrolig glad da vi kom ut av gaten igjen. På turen byttet vi på sjåførene og sitteplassene for at vi ikke skulle bli for slitne da det var veldig anstrengende å kjøre, samtidig var det veldig anstrengende å sitte på. Jeg tror aldri jeg har vært så anspent på en biltur som jeg var da. Vel hjemme igjen var vi så trøtte at jeg la meg rett på sengen og sovnet så og si med en gang.

Nå i ettertid ler vi av hele turen, og setter utrolig mye pris på norske veier og sikkerheten som autovern. Det var en minneverdig tur som jeg ikke kommer til å glemme.