Turen til Cape Town!

Vi hadde en fantastisk reise til Cape Town med masse opplevelser som jeg aldri vil glemme. Det har vært noen travle dager og jeg har ikke tilbragt så mange dager ved datamaskinen, som resulterer i lite blogging. Her får dere i hvert fall et langt innlegg om hele Cape Town turen våres.

Tirsdag 06.10.15

Dagen vi reiste.

Melanie, Stine, Guro og jeg stod tidlig opp for å hente bilene som vi skulle kjøre til Cape Town. Jentene stod klare da vi kom tilbake til huset og vi fordelte oss mellom to biler. Stine, Melanie, Sofie og Ananda i en bil, mens Guro, Maria, Marianne og jeg i den andre bilen.

Det var jeg som begynte å kjøre, og jeg må si det er veldig uvant å sitte seg inn bak rattet på høyre side når vi er vant til å ha rattet på venstre side. Man kjører jo også på andre siden av veien, så det var litt forvirrende i begynnelsen, men det gikk egentlig ganske naturlig. Første dagen gikk turen til Plettenberg Bay, som ligger to og en halv time fra Port Elizabeth. Her skulle vi tilbringe dagen i en elefantpark. Det var en guidet tur der vi fikk gå med elefantene, vi leide dem da med snabelen. Vi fikk også se på elefantene mens de gjorde ulike ”triks” som de hadde lært, Vi fikk mate elefantene og ri på dem. Det var utrolig gøy å få oppleve.

Videre kjørte vi til ”La Boheme B&B”, her skulle vi tilbringe den første natten. Hotellet var ganske fint, det var store rom, med god dusj (som vi ikke er vant med her vi bor i P.E.) Og gode senger var det også. Da vi hadde fått tildelt rommene og satt bagasjen på plass kjørte vi til ”The Look Out Deck”, som er en restaurant som vi hadde fått anbefalt av hotellets eier. En nydelig panoramautsikt over strand og hav møtte oss. De hadde også veldig god mat, jeg bestilte meg lasagne og  hvitløksbrød. Etter middag og litt utforsking av Plettenberg Bay, dro vi tilbake til hotellet. Når vi var kommet tilbake tilbrakte vi kvelden ute med tepper, snakket og hadde en skikkelig jentekveld før vi gikk til sengs.

Onsdag 07.10.15

Da jeg våknet onsdag morgen var jeg veldig spent og nervøs, vi skulle hoppe i fallskjerm. Jeg er også litt redd for høyder, men hadde bestemt meg for at dette var noe jeg ville gjøre uansett. Fallskjermhoppingen lå to timer unna Plettenberg Bay, så etter en god frokost på hotellet kjørte vi videre til Mossel Bay. Vi kjørte i god tid før for vi måtte beregne litt tid i tilfelle vi kjørte feil, og det gjorde vi selvfølgelig. Det ble ca. en halvtime ekstra kjøring, da vi ikke fant frem til stedet.  Vel fremme var vi veldig klare og giret for å hoppe. Ingen av oss hadde hoppet i fallskjerm tidligere. Stine, Ananda, Sofie, Guro og jeg skulle hoppe, og vi gikk opp i flyet to og to. Sofie og Guro var de første som ble kledd opp i det riktige utstyret, for deretter var det opp i flyet.  Stine og jeg var de neste som skulle på med utstyr og sitte oss i flyet. Jeg kjente jeg var supernervøs og tenkte, hva er det jeg har blitt med på! Jeg satt ytterst i flyet, det var jeg som skulle hoppe først. Det er ingen seter i flyet, så man sitter på gulvet i flyet, samtidig som det er ingen dør man kan lukke, derfor føler man seg ikke helt trygg når man sitter så nærme døren man skal hoppe ut fra. Samtidig følte jeg meg ikke så utrygg da jeg var festet til instruktøren og jeg hadde sett det gikk fint med Sofie og Guro. Stine og jeg var også så heldig at vi fikk se hval mens vi flydde.  10 000 feet over bakken kastet vi oss ut (instruktøren og jeg) i 200km/t i ca. 35 sekunder før han slapp ut fallskjermen. Det adrenalinkikket jeg fikk! Jeg har aldri opplevd noe lignende og det er en helt syk følelse for å si det mildt.  Det var en utrolig fin utsikt, og man kunne se kjempelangt utover byen, fjell og den nydelige naturen. Det var utrolig gøy og en kjempekjekk opplevelse som jeg ikke angrer på i det heletatt! Det eneste som var litt vondt var landingen. De andre gikk det fint med, men jeg fikk en vel hard landing. Som alle andre skulle vi lande på rumpen, men det er instruktøren som tar mesteparten av støtet. I dette tilfellet var det nok jeg som tok imot dette støtet, og jeg har fremdeles litt vondt i halebeinet over en uke etterpå.

Etter vi hadde hoppet fikk vi tildelt sertifikat, video og bilder. Jeg må si det er vanskelig å se bra ut i fritt fall, for de fleste bildene ser ikke ut.

Videre kjørte vi til en løvepark som vi hadde bestilt til etter vi hadde hoppet i fallskjerm. Vi gikk en times tid i løveparken med to løver som vi kunne ta bilder med, de het Laila og Mufasa. Selv om det var ville dyr vi gikk med følte jeg meg ikke så redd, jeg var veldig avslappet og tenkte ikke over at løvene kunne angripe eller være farlige. Når vi skulle ta bilder med de stod vi ca. 2 meter fra dem, bakom dem, samtidig stod han ene vakten med en kjøttbit i hånden som han viftet og kastet opp i luften for å distrahere løvene. Det kan ha vært noe med alt adrenalinet og den syke følelsen etter jeg hadde hoppet i fallskjerm, at jeg var så avslappet rundt løvene.

Turen gikk så videre til Gansbaii , vi hadde beregnet ca. en to timers kjøretur, men da vi tastet dette inn på GPS viste den plutselig fire timer. Jeg kjørte ca. en halv time i mørket, og vi var fremme ca. ni tiden på kvelden. Det var et ektepar som stod å tok oss imot, de var veldig hjelpsomme og koselige eiere. Det var også veldig fine rom som vi bodde på den natten.

Torsdag 08.10.15

Denne dagen startet også med en god frokost, deretter kjørte vi videre til ”White Shark Diving Company” som dere leser ut ifra navnet så skulle vi dykke med hai. Vi skulle møte kvart på ti, vi gikk gjennom sikkerhetsrutiner, og betalinger før vi gikk ombord i båten. Det var utrolig høye bølger og jeg kjente jeg begynte å bli litt engstelig for at vi skulle dykke med hai når bølgene var så store. De fleste jentene ble veldig sjøsyke, jeg var heldigvis ikke en av dem og nøt opplevelsen for fullt, mens mange av de andre jentene stod på andre siden av båten og kastet opp. Da vi hadde fått på oss våtdraktene og kommet oss ned i det en meter brede buret var det utrolig spennende å vente på at haien skulle komme. Haien kom, vi dykket ned i buret og det var en helt utrolig opplevelse å se haien på så nært hold. Haien satt seg også fast i buret, noe som var litt skummelt, da den er veldig nærme deg, og den prøver febrilsk å komme seg løs. Det var en utrolig spennende opplevelse å få dykke med hai, men jeg kjenner jeg har enda mer respekt for dem nå enn jeg hadde før. Vel fremme på stødig grunn fikk vi mat før kjøreturen gikk videre mot Simons Town. Navnet på hotellet vi skulle overnatte på het ”African Soul Surfer”,  dette var det siste stoppet på Garden Route før vi skulle videre til Cape Town. Vel fremme i Muizenberg, som ligger ca. 20 minutter fra Simons Town., kom vi frem til et ”motell” også kaldt backpacker, vi ble tildelt rommene vi hadde reservert som var et lite rom, med noen senger og et skap. Det var felles dusj og toaletter. Veldig likt et internatbygg.  Alle jentene utenom Maria og jeg gikk for å kjøpe håndklær. Vi satt på rommet til Melanie, Sofie og jeg og snakket sammen da vi plutselig hørte en form for en eksplosjon. Plutselig ser vi ut vinduet, hele toget står i brann og folk løper febrilsk ut av toget. Senere så vi i nyhetene at det var heldigvis ingen så ble skadet og de hadde tatt de tre tenåringene som hadde gjort dette. Det var en bensinbombe som de tre tenåringene hadde satt fyr på med vilje, det er helt sykt at de vil sette så mange liv i fare inkludert seg selv. Senere dro vi ut å spiste på en resturante som lå to minutter fra Backpacker hotellet. Det var utrolig god mat og en koselig stemning der. Det ble en tidlig kveld på oss alle, da vi skulle opp veldig tidlig på fredagsmorgen.

Fredag 09.10.15

Jeg startet å kjøre. Vi var klare i bilen klokken seks om morgenen for å kjøre til ”Cape of good hope” også kjent som ”Kapp det gode håp”.  Kapp det gode håp var et viktig punkt  for sjøfarende i gammel tid. Når de rundet denne odden hadde de sjøfarende godt håp om å nå frem til India. Derfor er Kapp det gode håp er derfor et av de mest kjente oddene i Afrika.

Vi var fremme ved punktet klokken syv om morgningen. Det var selvfølgelig ingen mennesker der så tidlig, så vi fikk tatt mange bilder ved skiltet og Stine, Ananda og jeg gikk også turen som heter ”Cape of good hope walk” Vi gikk da opp på et lite fjell der vi kunne se utover havet og det fine landskapet. Etter en time dro vi videre til Cape Town, våres siste stopp før hjemreise. Vi feilberegnet tiden, vi trodde det skulle ta mye lenger tid å kjøre til Cape Town, men vi var fremme allerede i ti tiden. Innsjekking var ikke før halv to. Vi spiste frokost på hotellet som heter ”President Hotell”.

Guro, Melanie, Stine og jeg kjørte til flyplassen for å levere bilene, før vi tok taxi tilbake til hotellet.

Senere ble vi kjørt til fergen vi skulle ta til Roben Island. Vi fikk omvisning i fengselet og tur i buss rundt på øyen. I fengselet fikk vi se blant annet Nelson Mandela sin celle og hvor han tilbrakte 18 år av 27 år i fengselet. Det var spennende med et historisk innblikk i Nelson Mandela`s liv og få oppleve fengslet og øyen på nært hold. Etter noen timer på øyen kom vi tilbake til bryggen ”Waterfront”, det lå mange restauranter på denne bryggen så vi spiste også en god middag her. Vi kom tilbake til ”President Hotell” nærmere ni, ti tiden. Da fikk vi sjekket inn og tildelt kjempefine rom. Dette hotellet var veldig fint, det var nemlig et fire – stjerners hotell og vi ble rett og slett bortskjemt. Marianne og jeg delte rom, og vi la oss veldig tidlig da vi var veldig trøtte begge to.

En av cellene på Roben Island

Hagen til Nelson Mandela, der han blant annet gjemte boken han skrev da han satt i fengselet

Nelson Mandela´s celle

Lørdag 10.10.15

Jeg og Ananda stod opp i halv åtte tiden da vi hadde planer om å gå opp Table Mountain. De andre jentene skulle ta banen opp. Vi nøt en veldig god hotellfrokost før vi tok taxi til Table Mountain, der vi skulle starte å gå. Table Mountain er et anerkjent fjell i Cape Town som ligger 1086 meter over havet. Vi ble fortalt at turen tok ca. to timer, og at det var en krevende tur. I begynnelsen regnet det litt, men det var bare deilig da vi var veldig varme. Regnet gidde seg også veldig fort, og solen kom mer og mer frem. Det var akkurat som steintrapper da vi gikk oppover. Det var en utrolig utsikt som møtte oss på veien opp, og en veldig fin natur rundt oss. Vi brukte en time og ti minutter opp! Vi var veldig fornøyd med tiden da vi var bestemt på å slå tiden to timer. Oppe på toppen ligger skyene så lavt at vi ikke kunne se så mye i begynnelsen, men etter hvert gikk skyene litt vekk og vi fikk tatt noen bilder av den fine utsikten. Etter vi hadde sett oss rundt var vi klare for å ta taubanene ned igjen. Det var også en utrolig fin utsikt å se utover store deler av Cape Town. Det er en utrolig fin by.

Vel hjemme på hotellet igjen slappet vi av i en halvtime før vi bestemte oss for å utforske byen. Vi ble sluppet av ved et marked. Der var det dans og god afrikansk musikk. Jeg kjøpte meg også et sølvarmbånd med et anheng av landet Afrika. Etter vi hadde fått kikket og handlet litt skulle vi finne en plass å spise. Etter mye leting ble vi enige om å ta taxi til Waterfront, der vi var dagen før. Her spiste vi på en afrikansk resturante som hadde veldig interessant mat.  

Når vi var ferdig med å spise gikk Ananda, Stine, Melanie, Guro og jeg ut på byen. Vi fant en koselig pub som hadde live musikk og senere på en annen klubb som hadde god musikk som vi danset til. Vi var ikke så sent hjemme igjen da vi skulle tidlig opp på søndagen.

På vei opp Table Mountain

Waterfront

Afrikanske band og dansere

Waterfront - Bryggen

Søndag 11.10.15

Vi ble hentet klokken ni av guiden som skulle ta oss med til townships i Cape Town. Den første townshipen vi kjørte til het ”Langa”, dette er den eldste townshipen i Cape Town. Vi besøkte familier, hus som kaller shacks som er blikktak, reklameplakater og noen treplanker. Stort sett det de kunne finne som kunne støtte opp huset. Vi fikk også besøke kirken, du kan sammenligne stemningen du får av et gospelkor, det var høy musikk, personene i kirken danset og sang halleluja. Videre fikk vi omvisning hvor de kjøpte mat, medisiner. Det var også en healer der som hadde et dødt dyr på hodet og virket egentlig veldig nifs i begynnelsen, akkurat som du ser på film., men han var heldigvis veldig hyggelig å svarte på spørsmål og forklarte yrket sitt. Inne i den kontaineren healeren hadde sitt ”kontor” var det fjør, døde dyr, deler av dyr osv. Overalt, det var litt ekkelt å være der inne samtidig som det var en sterk lukt av alle de forskjellige tingene som befant seg der inne.

Når vi vandret videre ute på gatene kom det barn springenes mot oss, de var så glade og fornøyde selv om de har så lite, små hus, skitne gater og husene er også veldig skitne, samtidig som de ikke har plass til så mye.

I ”Khayelitsha”, den største townshipen i Cape Town, besøkte vi den første ”Bed & Breakfest” hotellet som var i denne townshipen. Det var en 18 år gammel jente som drev dette hotellet alene, samtidig som hun passet på og hadde ansvaret for tre yngre søsken. Hun fortalte at moren hennes hadde blitt drept av faren hennes. Moren var altså drept og faren satt i fengslet. Jeg kjente tårene presset på og det traff meg midt i hjertet når hun fortalte dette. Vi donerte litt penger til henne før turen gikk tilbake til hotellet. Det var en opplevelsesrik tur og jeg er veldig glad for at vi valgte å gå til townshippene da vi fikk se den virkelige hverdagen til mennesker som ikke har det så godt som oss. Det som også var veldig bra med den guidet turen, var at 30% av det vi betalte gikk til townshippene.

Resten av ettermiddagen ble tilbragt ved bassenget, vi solte oss og noen badet i det kalde bassenget. På kvelden satt Stine, Ananda og jeg å så film på hotellrommet deres, det var en koselig kveld, men det ble også en tidlig kveld da vi la oss i ni, ti tiden for vi var så trøtte.

Healeren

Øl smaking, smakte sitrus og hvete, anbefales ikke

Mandag 12.10.15

Det var klar for hjemreise og vi nøt en ekstra stor og god frokost før vi sjekket ut av hotellet og taxien tok oss videre til flyplassen. Flyet gikk 13:45, vi satt to timer på flyplassen og ventet. Da vi kom hjem hadde jeg ingen strøm på datamaskinen så jeg måtte vente litt på å få ladet den opp. Jeg gikk rundt å surret litt, spilte kort med jentene og hadde egentlig en veldig avslappende kveld. Det ble en tidlig kveld på oss alle da vi var ganske trøtte etter en uke på vift.

Det var en utrolig spennende og innholdsrik uke. Tusen takk for turen jenter!