Mercantile Hospital

Siste dag på Mercantile sykehus! 

Nå har vi vært på Mercantile sykehus i to uker, det har vært veldig spennende og lærerikt. Vi har også opplevd noen situasjoner og hendelser som i hvert fall jeg har reagert litt ekstra på, og også opplevelser som vi ikke er vant med i Norge. Marianne og jeg har vært på Surgical C, som er en kirurgisk avdeling. Her får de inn alt fra dagkirurgi til langtidsopphold. Det er veldig vanskelig å forholde seg til en slik avdeling når det er utrolig mange diagnoser. Noen av dagene har vi fått være med på ICU (intensiv), som har vært utrolig spennende og ikke minst veldig lærerikt. Siden vi ikke har utført så mange prosedyrer, spesielt på ICU har vi observert veldig mye. Det er utrolig hvor mye informasjon man kan få ut av en pasient bare ved å observere selve pasienten, hvordan er respirasjonen, er pasienten bevisst, kald, varm, blodtrykk osv. 

HIV og tuberkulose er også noe som de fleste pasienter har. Spesielt HIV, vi får se hvor mye gale hiven gjør mot mennesker. Noe som var ganske sjokkerende var en veldig ung pasient, yngre enn meg, som lå i sengen med nyresvikt, HIV, oksygenmaske og klarte ikke å puste på egenhånd. Dessverre gikk denne pasienten vekk dagen etterpå. Mange av pasientene tar ikke medisinen sin og det blir så ille at kroppen ikke takler den påkjenningen, det kan koste dem livet. Derfor synes jeg det er helt utrolig at pasientene ikke har nok kunnskap om sin egen diagnose og medisiner, og hvor viktig det er å følge opp det legen har skrevet ut til pasienten. 

Hånddesinfeksjon er noe jeg har reagert på her nede. Mange er veldig flinke til å huske på dette, men det er utrolig mange som ikke praktiserer det i det hele tatt, eller i hvert fall ikke nok. Når jeg gikk med den ene sykepleieren gikk hun inn og ut av rommene, fra et rom til et annen, hentet ting og fra pasient til pasient uten at jeg så henne desinfisere eller vaske hendene en eneste gang. Jeg ble ganske sjokkert da hun hos den ene pasienten fjernet en PVK (veneflon), gikk til neste pasient, blandet antibiotika og gav denne infusjonen til denne pasienten. Deretter var det videre til neste pasient. 

Ikke en eneste gang desinfiserte hun hendene. På denne runden gav hun også tabletter. 

Dette gjelder også noen av legene på dette sykehuset. Spesielt en lege som er ganske ovenpå, denne legen har ganske mye kunnskap innenbords. Legen går fra avdeling til avdeling uten å bruke noen form for å desinfisere utstyret som stetoskop som er blitt brukt eller hendene. Søsteren som jobbet på den ene avdelingen fortalte at de hadde prøvd flere ganger å sette desinfiserings-middelet foran legen, men dette ble bare ignorert og legen desinfiserte fortsatt ikke hendende. Som nevnt ble heller ikke stetoskopet desinfisert som blir brukt på flere pasienter som blir undersøkt og sjekket opp. Det er ikke rart man har mange infeksjoner her nede og at pasientene kommer inn igjen med nye infeksjoner. 

Når det er sagt er det ikke bare negativt, og det er mange som er flinke også, jeg blir bare veldig sjokkert når det er en lege som bærer på så mye kunnskap som kan ignorere noe så viktig. Håndhygiene er et utrolig viktig og veldig enkelt tiltak som kan bety så mye for en pasient. 

Derimot legen som jeg fulgte på St. Georges Hospital var veldig nøye med håndhygiene. Han vasket eller desinfiserte hendene hver gang han hadde hilst eller undersøkt en pasient. Også på Mercantile Hospital på ICU (intensiv) var søstrene og de ansatte på den avdeling veldig flinke ved utførelsen av håndhygiene. Hver morgen på ICU har de samling, der ansatte kan stille spørsmål, har rapport om pasientene, synger morgensang, og noe som jeg synes selv var ganske bra, er at de sier fem punkter høyt om hva de skal huske ved å utføre god håndhygiene. 

En annen ting som jeg har lagt merke til er at jeg ofte hører de ansatte sier; Det er så travelt på avdelingen! Man merker at det er en helt annen kultur i forhold til Norge. Og ordet travelt har en helt nesten en helt annen betydning. Betydning er kanskje ikke helt det rette ordet, men man handler helt forskjellig. Hvis man er hjemme, og man sier det er veldig travelt på avdelingen ser man de ansatte nesten springe over gulvet. Man springer frem og tilbake mellom pasienter, leger og ansatte. Man får ting gjort, og det blir gjort raskt. Her derimot går alt veldig rolig, man står ved sengen og dokumenterer i kurven. Det er veldig travelt som de sier, men alt går i et veldig rolig og avslappende tempo. Ikke slik vi er vant til hjemme med et hektisk miljø. De kan også bruke nesten opp til en time med å klargjøre én pasient til operasjon. En annen ting jeg også har lagt merke til her i Afrika, ikke bare blant behandling av pasientene men også generelt, er at de aldri blir ferdig med en ting de holder på med. For eksempel klargjøring av en pasient; de dokumenterer litt, går deretter til neste pasient fortsetter å jobbe litt med den pasienten, etter dette til en annen pasient eller tilbake til den pasienten sykepleieren startet med for å jobbe videre med klargjøringen av denne pasienten. Hjemme derimot gjør vi oss ferdig med en pasient, går deretter til neste. 

Etter disse ukene på to forskjellige sykehus har jeg sett store forskjeller på afrikansk og norsk kultur. Jeg synes det er veldig interessant og spennende å være her i Afrika, jeg lærer masse om afrikansk kultur, og jeg blir mer og mer bevisst på hvor heldig vi er som lever i et så rikt land som Norge. Vi har det utrolig godt. 

Bildet er tatt på en av avdelingene som vi jobbet på, på Mercantile sykehus.